Nå er det gressenke tilværelse igjen etter en fin påske hvor min kjære har vært hjemme nesten to uker... Har fått gjort masse i vår lille hage, plantet hekk , laget pallesofa og vært masse ute i finværet.
Benyttet meg av tiden mens P sov idag også til litt baking...
Bakte horn og rundstykker og fikk fryst ned en hel del :)
Oppskriten jeg bruker har jeg fått av en bekjent og er sånn
100 g smør
5 dl melk
100 g gjær
15 dl mel
Pensles med vann og toppes med sesamfrø. Gode som hamburger brød også :)
Stekes på 225 grader i 10-20 min.
Jeg brukte litt av hvert av mel idag, brukte ca 5 dl havremel, 5 dl sammalt hvete grov, 5 dl rug,
og ca 13 dl fibra hvetemel og 3 dl hvetemel (jeg lagde dobbel oppskrift).
Over til noe helt annet, noe jeg tenker ofte på om dagen... Og jeg håper noen vil ta seg tid til å lese det! :)
Hvorfor er det de menneskene som har det best og kanskje mest å glede seg over som klager å syter og ikke har noe bedre å snakke om enn sine egne problemmer...?
Jeg har ofte hvert den personen selv som har sett det negative i ting (med grunn for det og uten grunn for det), men etterhvert som årene har gått og jeg har fått mange ting å glede meg over i livet som barn, hus, forlovede, hund, katt , bil og full jobb ser jeg at ting ikke er en selvfølge...
Man må være glad for det man har, og om man har tak over hodet, god nok plass til seg selv og familien sin, har penger til å betale regninger tålig greit, råd til mat , barn om man ønsker det og kanskje også til og med barne , oldebarn og god helse så har man etter min mening absolutt god grunn til å være fornøyd med livet sitt og føle seg bra store deler av tiden.
Alle har en dårlig dag, og kanskje noen ganger en dårlig uke, og om det fortsetter etter det burde man kanskje gå inn for å fikse opp i det som ikke er bra.
Jeg i 2014 sett ganse mange eksempler på folk som har all grunn il en stor nedtur og lov til å kalde seg ulykkelig og virkelig deprimert, men det er merkelig nok de som er mest oppegående og fornøyd med hverdagen sin.
Kan komme med noen eksempler: skilsmisser og familier som blir ødelagt- de har barn, hus, bil og båt, de kommer seg likevel gjennom det, går på jobb hver dag, treffer venner og lærer av det.
Folk som har fått vite at de har en alvorlig sykdom og må gå på sterke medisiner og behandling som ødelegger muligheten til å leve det livet man ønsker for en lang periode fremover- de mister likevel ikke livsmotet og måker til og med snø, kommer seg ut og tar kampen på strak arm.
Noen har mistet sine nærmeste brått i sykdom.
Andre har mistet alt de eier og har i branner.
Noen har mindre probemmer , men lievel alvorlige problemmer i disse dager med Nav (som tidligere linket til på min fb side) og kanskje må selge sine egne eiendeler for å klare seg, man må likevel se løsninger på ting og bruke det rundt seg til å se det positive i ting.
Har aldri hørt personer i eksemplene over klage, selv om det er de som med god grunn KAN det.
Blir ganske sjokkert , provosert og skuffet over at mennesker som har alt jeg har nevnt over likevel kan syte og klage over materielle småting og ikke se gleden eller ønske å ta imot postivitet fra gode relasjoner, venner og gode ting i livet sitt , men heller kun tenke på det negative eller hva som kan gå galt.
Folk tar tydeligvis ting for gitt og bryr seg mer om de tingene som ikke er viktige i livet.
Jeg har ikke vært den mest positive personen alltid, men ønsker at 2014 skal bli et bra og lærerikt år, ønsker å se tilbake på dagene som bra. Tid med Phillip, min kjære, familie , venner , kollegaer, glede meg over å kunne ha råd til å betale det vi trenger , spise god mat vær dag, ha forhåpentligvis god helse skal for meg være GOD NOK grunn til det.
Og god nok grunn til å ikke balste andres koselige stunder med sine egne problemmer og unødvendige bekymringer når man ser hvordan andre har det!!
Dårlige tider og problemmer vil komme , det er en del av livet og realitet, om man ikke skjønner det burde man kanskje starte der så man kan takle det litt bedre!! For takler man ikke små filleting og lar seg knekke over små filleting takler man ikke de virkelige problemmene som evt måtte komme!
Tro det , eller ei, jeg har faktisk mer livserfaring fra dårlige tider enn en stardard 25 åring, og ikke for å skryte av meg selv er jeg fornøyd med målet jeg har satt meg til nå ;)
Man skal ikke håpe, man skal bestemme seg for det!
Det var dagens utblåsning, det er godt jeg velger helt selv hva jeg skriver på min egen blogg, og at ingen blir fornærmet, men forhåpentligvis ser seg om og tenker over hva man har og kanskje hvordan ting kunne vært. Det tapper folk for energi å kun tenke på seg selv ;)
.jpeg)
.jpeg)
